Det er lett å sammenligne seg med andre. Spesielt når man får alle andres glansbilder rett i ansiktet så fort man åpner Instagram. Kanskje ser du en som du tidligere var mye med, som har gjennomført noe stort som du selv kanskje skulle ønske at du hadde klart. Men så er du langt ifra, og du skjønner ikke helt hvorfor du ikke er på samme sted som de. Dere var jo så like tidligere, dere gjorde mye av de samme tingene, og du ”burde” jo ha klart det samme som hen?
Det er lett å bli litt demotivert av slikt. Det som er viktig å huske på er at ditt utgangspunkt og deres utgangspunkt ikke nødvendigvis er likt, selv om det kan føles sånn. Kanskje har du en mer krevende jobb som tar mer tid, kanskje har du små barn hjemme, eller kanskje har du nettopp vært gjennom et brudd? Kanskje har du hatt mange år hvor hovedfokuset ditt har vært på utdanning/jobb/familie eller andre ting, mens deres har vært på trening mot sitt store mål. Det er mange faktorer som skjuler seg bak et bilde på sosiale medier, og ofte ser man bare resultatet av det som virkelig er årevis med hard jobbing med et målrettet fokus.
Det gjelder å sette målsetninger for deg selv, ikke for andre eller der du skulle ønske at du var. Har du aldri løpt før, så er det ganske tøft å sette seg mål om å gjennomføre et maraton to måneder senere. Men hvis du setter målet lengre frem i tid, tilpasser det til din situasjon og deler inn i små delmål, så kan du helt sikkert gjennomføre det. Aksepter situasjonen din nå, og ta grep for å endre den hvis det er det du ønsker. Få gjerne hjelp fra venner, familie eller en trener, eller gjør det på egenhånd. Ingenting kommer til å endre seg av seg selv, og det er du som må gjøre jobben.
Vær ærlig med deg selv, se på den faktiske situasjonen din, og sett realistiske mål. Har du faktorer som gjør at du ikke kan bruke 10 timer i uken på å komme nærmere målet ditt, så burde du kanskje nedjustere antall timer, og prøve å nå målet ditt over litt lengre tid. Hvis du legger opp til et urealistisk mål, vil du mest sannsynlig bare bli skuffet og demotivert. Jeg mener ikke at du ikke skal sette deg hårete mål, og drømme stort, men ta situasjonen din inn i regnestykket. Den faktiske situasjonen, med alle hindre og utfordringer. Du vil legge opp til mer mestringsfølelse, og gi deg selv en høyere sjanse for å faktisk gjennomføre helt til målet er nådd.
Og spør deg selv samtidig; hva er egentlig motivasjonen bak å sette seg et slikt mål? Er det for å komme i gang med trening? Er det for å krysse mållinjen med en god følelse? For hvis du skal løpe et maraton to måneder etter du har jogget for første gang på lenge, så gjennomfører du kanskje. Men med blodsmak i munnen, og kanskje til og med noen vondter og plager underveis. Et langsiktig mål med en solid treningsplan over tid, vil gi en mye bedre opplevelse gjennom løpet, og mestringsfølelsen av å fullføre vil gjerne være mye større. Da har du jobbet hardt for det over tid, og du har skapt noen vaner, du har respektert kroppen din nok til å forstå at endringer tar tid. Dette skaper langsiktige endringer, istedenfor bare en liten periode med blodslit, for så å falle tilbake til gamle vaner og "begynne på nytt" etter noen måneder.
Dette gjelder både trening og andre ting; aksepter hvor du er i dag, finn ut hvor du vil være, og bestem hvor lang tid du vil bruke på å komme dit. Du må ofre tid fra andre ting du gjør i hverdagen, så her gjelder det å være ærlig med deg selv. Kommer du til å synes det er greit å droppe andre ting for å hente inn tid? Eller burde du sette en lenger frist for deg selv?
Det er bare du som har muligheten til å gjøre noe med situasjonen din. Ingen har sagt det er lett, og du vil ikke alltid ha samme utgangspunkt som den ved siden av deg. Da er det bare å brette opp armene, og konkurrere mot deg selv istedenfor mot alle andre. Bruk energien din på dette, istedenfor å bruke den på å bli demotivert av alle andre som har kommet lenger.
Jeg heier på deg!
Og hvis du trenger litt hjelp til å finne ut av målsetninger, lage en plan, og komme i gang med å jobbe mot den; ta gjerne kontakt! 🙂